Session 14 - På tur til Tharbad

Dato: 12. januar 2026
Tilstede: Sigurd, Christel, Steinar, Luisa og Roger

Vi står klare for å dra fra Rivendell. Gilrain, Elrond, Gandalf og flere alver står oppstilt ved en sandbanke ved Bruinen og sender oss avgårde i to alvebåter. Alvene sender med oss ordentlig fine gaver. Et superlett skjold gjort av alvisk smikunst til Naríla. En finspent bue med trevirke fra Mirkwood til Gwaeledh. En forseggjort rustning, smidd i Rivendell til Nár. Og Eiliandil bærer stolt spydet Naurnaith. Alle fikk også hver sin flaske Miruvor. Fellesskapet fordeler seg i de to båtene og seiler avgårde ned elva Bruinen. Det er usedvanlig rolig, og strømmen bærer oss av gårde. Når vi nærmer oss Tharbad hører vi lyder og ser skygger langs elva. Vi padler lett videre, og plutselig ser vi ulver. Ulvene jakter en gruppe mennesker som reiser sammen. Vi flyter sakte med elvestrømmen og sikter oss inn på å gli inn mot elvebredden. Men Gwaeledh vil gå å ta de. Han tar hardt i åra og ror inn mot elvebredden. Gwaeledh hopper av mens Nár drar båten i land. Med beina plantet på elvebredden begynner Gwaeledh å synge en vederstyggelig sang og sender en pil avgårde mot ulvene for å få oppmerksomheten. Den ene ulven snerrer og setter kurs mot Gwaeledh. Naríla og Eiliandil ligger litt etter, siden Gwaeledh var så rask med å hoppe i land. Naríla har kontroll på båten og roinga, mens Eiliandil reiser seg i båten og gjør seg klar til å skyte. Gwaeledh fortsetter å synge og på den høyeste tonen smeller han avgårde en pil, mens ulven raser mot. Gwaeledh treffer blink og ulven skrenser, i full fart mot Gwaeledh, men faller om død 1 meter fra hans bein. Nár og Naríla kommer løpende så det rasler i rutsnignene mot ulvekroppen. Lenger unna har de andre ulvene har stoppet opp i jaget på de fire menneskene og den bundne fangen de har med seg. Ulveflokken snerrer og flekker tenner, mens menneskene har gjort seg klare til kamp.

Gwaeledh speider rundt for å få oversikt over hva som skjer. Eiliandil er klar for kamp og sender spydet av gårde mot ulvene. Nár trenger en liten pustepause etter stormingen opp fra elvebredden. Han prøver å rope, men alt for kortpustet. Mens Naríla bare fokuserer på ulvene og får ikke med seg så mye av hva de andre gjør. Den ene ulven kommer imot og hun løfter øksa og får inn et godt slag som flerrer ulven. I bakgrunnen høres rop og skrik fra menneskene - “vi trenger flammer”! Gwaeledh ser rundt seg og speider etter fangen. Han gjenkjenner menneskene som soldater eller militia. De er vant til å bære våpen og er rimelig godt stelt. Fangen er skitten og lørvete. Det er noe mer ved han. Det ser ut til at de var på vei mot Tharbad.

Ulven ved Eiliandil snerrer og glefser til, men bommer og treffer ikke. Kun siklet henger igjen. Ved Naríla har ulven tatt sats og gjør et skikkelig glefs. Den får godt tak og selv om rustninga holder, setter det en skikkelig støkk i Naríla. Den siste ulven gyver løs på Gwaeledh og får bitt han i låret mens han er uoppmerksom. Au! Gwaeledh holder seg til siden og det ser ut som det såret kommer til å svi et par dager.

Nár har fått igjen pusten og drefser etter ulven, treffer den i ræva og gjør den halt. Naríla kjenner smerten i skuldra, kniper hun om øksa og slår til så hardt hun klarer. Hun lukker øynene og håper på det beste. Slaget treffer hardt-hardt og ulven deiser i bakken.

Eiliandil snur seg og gir en godt slag bak øret på ulven med spydet. Ulven blir liggende litt i halvsvime. Gwaeledh river i et vræl. De andre skvetter litt til av lyden. Han er sint og han treffer godt og enda en ulv går i bakken. Ulvene glefser etter Nár og Eiliandil og de får hvert sitt bitt. Mennene som vokter fangen står og slår rundt seg med sverdene og prøver å hjelpe. Den ene klarer å få tent en fakkel og klarer til slutt å jage ulvene.

Mennene er skadet, den ene holder seg til foten og den andre til skuldra. Fangen roper ukvemsord og påstander; “Æ kunne hjelpt til om æ hadde blitt sloppe laus”. Nár går til fangen og ser på han. Han har tydelig levd fra hånd til munn, har kraftige never og slitte klær.

Menneskene forklarer at de er fra Thorbar, en landsby utenfor Tharbad. Mennene forteller at de skal levere inn denne fangen. De forteller videre at han har stjelt fra landsbyen over lang tid og da de klarte å fange han ble det bestemt av landsbyen at han skulle leveres inn til Tharbad. Men det virker som om de tilbakeholder litt informasjon…

Eiliandil studerer menneskene. Alt tilsier at historien om landsbyen er riktig og at de har fanget en tyv. Selv om det mangler deler av informasjonen. Eiliandil overtaler de til å fortelle mer. Menneskene merket at matlageret begynte å minke i landsbyen og skjønte de hadde en tyv. De begynte å skylde på hverandre da de deler på all maten. Men da en av de unge pikene fant denne karen meske seg i all maten de hadde samlet opp hele høsten ville de fleste at han skulle bøte med livet der og da. Lederen for landsbyen valgte da, mot folkets ønske, å spare livet til denne tyven.

Og så ble det foreslått at de kunne ta han med til Tharbad for en byttehandel. Siden han har stjelt fra Gurlow, lederen i landsbyen. En landsbyboer, Borlas er nemlig idømt fengsel i Tharbad, fordi han ikke kunne betale gjelda for å krysse elva. Fangen innrømmer at han har stjelt, men at de må slippe han fri, for han var bare sulten og han har ikke gjort noe galt. Gwaeledh tenker at mennesker aldri kommer seg videre på grunn av den snevre tankegangen og de kjipe handlingene de gjør.

Fellesskapet blir enige om å hjelpe de, mest som et skalkesjul for å komme oss inn i byen og et forhandlingskort. Vi deler et ønske om å komme inn i Tharbad, men menneskene er for skadet til å kunne fortsette, så de overlater fangen til oss for å levere han inn for å få Borlas fri.